Lyst på sex sidesprang

lyst på sex sidesprang

Hvis alt gikk som det skulle, vil du se en bekreftelse lik denne: Sletting fra Sidesprang er kun mulig hvis du er logget inn på din profil. Dersom du har glemt ditt passord eller ditt brukernavn, går du frem slik for å få dem tilbake:. Vær oppmerksom på at Sidesprang ikke kontrollerer om det du har skrevet inn er riktig eller ikke. I denne e-posten vil du finne ditt brukernavn og ditt passord. Brukernavnet og passordet kan så bli brukt for å logge inn på din Sidesprang-profil.

Hvis du har premiummedlemskap  du har betalt må du være klar over at du ikke får tilbakebetalt penger for perioden du eventuelt går glipp av. Hos Sidesprang er det ikke mulig å slette profilen sin hvis man har et aktivt premiummedlemskap, så dette må sies opp først.

For å annullere betalingsmedlemskapet må det fylles ut et dokument som så må printes ut, signeres og skannes inn på PC og sendes på E-post til http: Innstillinger for premiummedlemskapet finner du sammen med linken for sletting av profil, se punkt 4 i veiledningen over.

Brukere kan når som helst under den avtalte oppsigelsestiden si opp en betalingsbelagt tjeneste som brukeren har inngått. Oppsigelsen skal være i skriftlig form. Den kan sendes per e-post, eller gjøres ved å fylle ut et formular på nettsiden. For at identifiseringen skal være utvetydig må oppsigelsen inneholde følgende informasjon; brukernavn og e-postadresse.

Om ikke annet er oppgitt på Nettsiden kan betalingsbelagte medlemskap som har en løpetid på en måned eller lenger sies opp frem til 10 dager innen avtalens løpetid går ut. For prøvemedlemskap med en løpetid på mindre enn en måned kan oppsigelse skje frem til 24 timer før prøvetiden går ut.

Hjem Kontakt oss Om oss Personvern Presse. Slik sletter du deg fra sidesprang. Det gikk bra en stund inntil alt bare kom veltende innover meg igjen. Nei det går ikke dette. Og jeg tror faktisk jeg endelig har klart å både se det, kjenne det og tro på det, dette er gift for meg.

Og her kommer tanken: Jeg er inbitt røyker, har sluttet flere ganger og begynt igjen. Når jeg klarer å ikke røyke vet jeg at røyken ikke er min venn, jeg klarer å ha fokus på alt det gode der kommer når røyken forsvinner. Og jeg vet at tar jeg en røyk har jeg den gående igjen. Det er faktisk akkurat det samme med hekteren min Og jo fler ganger jeg klarer å ikke gi etter for trangen jo nærmere er jeg min frihet.

Det store paradoks her i livet er jo at det er lett å bli avhengig av noe som ikke er bra for en, og jo vanskeligere tilgjengelig det er jo mer avhengig blir man. Skal legge meg med hektaboka igjen i kveld, er igang med andre gjennomlesning: Enig med deg over! Det å være hekta er veldig sammenlignbart med å være avhengig av et eller annet nytelsesmiddel.

Du vet at det ikke er bra for deg, men fristelsen er likevel uimotståelig. Jeg har aldri røykt, men har en svakhet for alkohol. Når jeg først er igang, er det vanskelig å stoppe selv om jeg vet at etter rusen kommer det en kraftig nedtur. Og slik er det også å være hekta på en person. Man klarer ikke motstå vedkommende fordi beruselsen man føler ved å være sammen med denne personen er uimotståelig.

Jeg har lurt på om mennesker som lett blir avhenhig av dop i en eller annen form også blir lettere hekta enn andre. Min erfaring er iallefall at ved et romantisk hekt gjelder de samme prinsipper som ved annen anhengighet: Det ble som jeg fryktet; jeg brukte opp hele våren og sommeren på å gå i en slags angstventende tilstand.

Jeg blir skamfull når jeg tenker på tidsaspektet. Dagene løper - livet løper - i en grå masse, mens jeg omtrent har tatt en "mastergrad" i å tenke på han. Nå har han vært stille i 2 uker etter han fikk e-posten.

Jeg veksler mellom å ville dementere alt jeg skrev - la oss fortsette! Oppsøke han på kontoret og forføre han Men jeg er også forbannet for at han ikke en gang kunne sagt at han tar til seg innholdet, og at vi må avslutte. Vi har vært venner i flere år før dette skjedde - og så kan han ikke en gang gjøre det?

Denne stillheten gjør meg gal! Rekorden tidligere er vel 4 uker. Da hadde jeg gitt opp, men så var han der igjen. Jeg vet at det er over og nå må jeg komme videre. Jeg skjønner ikke hvordan jeg har blitt så opphengt i HAN.

Noen ganger får jeg lyst til å fortelle samboeren min alt, slik at forholdet HAN lever i også ryker. Hvorfor tipper ikke pendelen over den andre veien snart? At jeg ser hvor falsk han har vært, hvordan han har holdt meg på gress, sagt det jeg vil høre - og hvordan kunne jeg kaste bort et år på å vente på han? Hvordan kan mine lykkeligste øyeblikk hittil i mitt årige liv være tiden med han?

Og hvordan kan jeg tillate at jeg nå tror jeg aldri vil bli så lykkelig igjen? Å, hva jeg skulle gjort for å få slettet han fra minnet Jeg har blitt totalt irrasjonell og handlingslammet og skjønner ikke hvordan jeg skal greie alle plikter som venter. Har bare lyst til å reise langt bort fra alt. Noen som vet noen behandlere som arbeider med akkurat hekt-problemstillingen? Jeg er nå så desperat klar for å komme meg videre, men greier ikke Men hva gjør man når totalavhold og null kontakt i ett år ikke demper uroen og lengselen ut?

Når den andre kanskje fortsatt finnes der ute, men har akseptert at jeg forsøker å berge ekteskapet og respektfullt ikke tar kontakt, mens jeg fortsatt sliter med tvil og ambivalens? Er det riktig å bli, når "alt" jeg savner ble innfridd hos en annen?

Hvor lang tid skal det egentlig ta å bli trygg på sine egne valg? Kona mi vet om hele historien og legger all sin godvilje til, men hun blir jo ikke trygg når hun ser at jeg blir fjern, tankefull og nedtrykt.

Situasjonen tærer hardt på den mentale sunnheten, selv for en moden og ellers fornuftig mann midt i livet. Hei C og dere andre som sliter med å komme videre. Tror det er veldig normalt å føle slik du gjør nå. Det har tross alt bare gått to uker. Du har jo håpet at han skulle komme tilbake til deg, men nå begynner håpet å svinne og det er da det virkelig føles ille.

Jeg må innrømme jeg sliter veldig selv nå og er igrunn mye på samme sted som deg. Det har gått åtte uker siden jeg avsluttet det hele. Så var det sommerferie, men nå har hverdagen vært her en stund og alt føles fryktelig tungt. Jeg håpet tross alt at han skulle kontakte meg igjen.

Det har han ikke gjort og jeg begynner sakte, men sikkert å innse at dette faktisk ER slutten. Akkuarat som deg angrer jeg bittert på at jeg avsluttet det hele, har bare lyst til å krype tilbake og be han om å glemme det. Enhver form for kontakt med han er bedre enn ingenting. Men stoltheten hindrer meg selvfølelig i gjøre meg så liten. Jeg har store problemer å motivere meg i min nye jobb, lengter bare tilbake til den gamle der jeg hadde han som kollega.

Jeg angrer bittert på at jeg sluttet til tross for at den nye jobben er et skikkelig karrierehopp. Skal han virkelig klare å ødelegge det også?

Jeg forsøker å betrakte alt dette som "abstinenser" og at jeg på et tidspunkt om forhåpentligvis ikke altfor lenge vil være "avruset" og tilbake til normal tilstand.

At jeg da vil se det hele med nye øyne og at alt det vonde vil være borte. Men jeg blir engstelig når jeg leser innlegget til han over som fortsatt lengter og har det vondt etter et helt år. Hva om dette ikke går over? Klarer jeg noen gang å bli lykkelig igjen i mitt eget ekteskap?

Ikke så mange oppmuntrende ord fra meg denne gangen, dessverre. Sissel Gran skriver riktignok i boken sin at slike prosesser ofte har formen "to skritt frem og et tilbake". Men hvor lang tid må man regne med å bruke på avhektingsprosessen? C klarte det igjen Åhhh, er det mulig. Jeg sendte han en sms hvor jeg skrev noe ala; "har lyst til å ikke tenke og bare treffe deg snart.

Jeg ble litt glad for å få svar, håpløst Så sitter jeg nå og tenker på hvordan han heller vil ha henne enn meg. Og det greier jeg ikke å fatte. Skal forsøke å ikke sjekke telefonen for oppfølging av dette framover, men fortsette å tenke at vi skal ikke sees likevel Slik at jeg kanskje kan feie han av hvis han igjen tar kontakt. Håper du klarer å se noe positivt i jobben din, forvirret sjel. Jeg håper også du klarer å holde ut og ikke kryper som jeg gjør. Det hadde vært veldig interessant å få høre noe om tidsaspektet i dette, ja.

Jeg holder snart ikke ut mer! Vet ikke om det kan være en trøst Min avhengighet av hekteren min har effektivt sørget for at jeg har sittet her alene de siste 4 x 52 helger, for noen helg med meg har han da ikke prioritert.

Kan ikke du prøve å snu det? Du har tross alt en der å dele med! Du har en mann som stiller opp for deg og deler med deg.

Og ikke minst en du kan være noe for. Jeg er ikke født i Norge, jeg har ikke familie her, bortsett fra tre barn. Min ex mann har flyttet en helt annen plass og etablert seg på nytt med ny familie. Så her er jeg da alene med ansvaret for tre barn, full jobb og helg etter helg alene.

Kan du se det sånn Hei alle sammen her inne Jeg har i snart 8 mnd av og på savn! Jeg kuttet all kontakt igjen med min hekter, men i sommer fikk jeg en melding om at jeg var hans livs kjærlighet , selv om han hadde ny kjæreste , HVORFOR skal gudene vite at han skrev det til meg! Vi er tydeligvis to stykker som er hektet og begge er slitne og svart svidde!

Hei Jomfruen, jeg er også nyseparert og ble forelsket i min hekter rett før separasjonen. Det var ikke han som var årsaken til min separasjon, men han dukket opp og så meg. Jeg besøkte ham etter separasjonen og jeg trengte nærhet som aldri før. Han jobbet om dagen og om natten var han med meg. Jeg ble totalt forelsket i ham og trodde jeg var spesiell for ham, men senere da jeg kom hjem fant jeg ut at han flørter med mange.

Han var egentlig åpen om det, men han gikk ikke til sengs med mange og derfor valgte jeg å tro at jeg var spessiell. Han har aldri lovet meg noe stort Jeg hadde bestemt meg om å forelle ham alt, at dette er tungt for meg og at jeg ikke kom til å ta mer kontakt med ham, han svarte at jeg er hans venn og hans kjæreste og at jeg ikke må tenke for mye, for han skal komme på besøk til meg hvis han klarer å få det til..

Han bor i utlandet.. Han gir meg hele tiden tvetydige signaler.. Noen ganger når jeg logger meg på chat, logger han av etter at jeg hadde sagt hei..

Neste gang er han kjempe hyggelig.. Vet ikke hvordan jeg skal tolke alt dette.. Noen ganger svarer han ikke på mine mail heller At jeg gidder å nedverdige meg sånn og tenke på ham Jeg har tre barn som trenger omsorg. Samtidig vet jeg at meg og han har ingen fremtid sammen for han er 9 år yngre enn meg 25 , og han har enda ikke funnet roen sin..

Hvordan skal jeg klare å gå videre Han ga meg egentlig ingenting unntat den følelsen om at jeg var vakker.. Kjære "Jomfru" jeg har veldig lyst å ha kontakt med deg for jeg er heller ikke opprinnelig fra norge og har tre barn, ofte sitter jeg alene i helgene.

Seks tilstander som desverre forlenger avhektingsprosessen, men som det er fullt mulig å gjøre noe med: Ensomhet forhindrer deg i å motta friske og positive impulser fra omverden.

Mange blir ensomme som ren følge av et hekt. Man har kanskje takket nei i påvente av hekterens almisser så mange ganger at venner gir opp å spørre. Man orker kanskje ikke forholde seg til "lykkelige og veltilpassede" venner fordi man skammer seg over at man har havnet så dårlig ut. Noen blir sykemeldte og mister kontakten med sin daglige omgangskrets. Man føler seg som et dyr i bur, der "dyret" er de negative følelsene og "buret" er den tiltaksløse kroppen.

Redselen for å miste opprettholder dessuten et urealistisk positivt bilde av hekteren. Det kjennes nærmest umulig å ikke ta kontakt med hekteren samtidig som frustrasjonen øker fordi hekteren velger deg bort i hvert fall for øyeblikket. En nedbrytende berg og dalbane av følelser. HAT — det ligger vanvittig mye energi i hat, og energien tvinger hjernen til stadig gjennomgang av hekterens ugjerninger. I enkelte tilfeller klarer man etter en stund å gå videre uten å snu seg tilbake.

Hat går ofte over i hevnlyst. Hevnlysten vil sysselsette hele deg - døgnet rundt. Det vil trigge deg til å jakte, opprettholde et håp om kontakt med hekteren, minske dine evner til selvrespekt og svekke dømmekraften.. Ønsker man hevn er man dessverre ikke helt avhektet. Jeg tror vi alle kan kjenne oss igjen i hverandres historier. Selv om jeg var totalt hekta og underlegen i min affære, opplevde jeg også at hekteren heller ikke hadde kontroll. Han ga meg ingenting av det jeg ønsket, men ville likevel ikke gi slipp på meg.

Han strittet imot og skjøv meg bort med den ene hånden og dro meg tilbake med den andre. Han var livredd for konsekvensene av "forholdet", men tviholdt likevel på kontakten. Og han fortsatte med sin håpløse og vinglete vil - vil ikke strategi til tross for at jeg gjentatte ganger i sterke ordelag fortalte han hvor grusomt det var for meg.

En dag gikk det opp for meg at også han var hekta, men bare på en helt annen måte enn meg. Han var ikke hekta på meg i seg selv, men på følelsen jeg ga han av å være beundret og begjært. Fin kommentar fra Jomfruen over. Hvorfor kan vi ikke heller sette pris på det vi har istedenfor å streve oss i hjel etter noe vi ikke kan få og kanskje til og med ødelegge oss selv og andre fullstendig i prosessen?

Dette sier vel alt om hvilken galskap et hekt egentlig er. Dette er hardbarka avhengighetsadferd som har store likhetstrekk med alkoholisme og narkomani.

Og til deg, kjære C, så håper jeg du klarer å stå imot for han kommer sikkert til å kontakte deg igjen før eller siden. Du må bare ikke falle for fristelsen til å tro at det blir annerledes denne gangen. Hvis du opprettholder kontakten vil du ganske sikkert være tilbake på berg-og-dal banen du forsøker å komme ut av. Men jeg skjønner utrolig godt hvor deilig det føles å vite at muligheten fortsatt er til stede.

Skulle gitt nesten hva som helst for det samme akkurat nå. Lykke til videre alle sammen. Jeg vil godt ha kontakt med skorpionen, som gjerne vil ha kontakt med meg Dere må begge sende en mail til oss, på hektablogg vikenfiber. Dagene går og problemene består Jeg drømmer, tenker, lengter, osv. Jeg vil så gjerne gå videre nå, glemme, men jeg opplever det som helt låst. Jeg ser ingen glede i noen ting lenger. Uansett hvor jeg er eller hva jeg gjør, han er med.

Går ut i fra du har lest Hektaboka? Les den en gang til: Takk for tips om å lese boka på nytt. Et eller annet må skje her nå. Jeg orker ikke å ødelegge mer tid pga han.

Hei C og Jomfruen. Hektaboken er bra, for meg var kapittelet om hvordan man hekter seg av mest nyttig. Der var det mange konkrete og gode tips. Utover det ble det vel mye teori om rotter, periodisk forsterkning og bondinghormoner, synes jeg. Jeg har nå strevd meg gjennom nesten 11 uker uten kontakt med hekteren. Det er fortsatt tungt og jeg må flere ganger om dagen si høyt til meg selv at "Jeg må ut av dette! Null kontakt er eneste løsning! Han har vært som en gift i livet mitt!

Jeg skal ikke tillate dette lenger! Han er konstant i mine tanker selv om jeg har en travel hverdag med jobb og familie som krever meg hvert minutt av døgnet. Jeg opplever at de gangene han kommer litt i bakgrunnen, er når jeg blir engasjert i noe på jobben og når jeg har sosial omgang med mennesker jeg trives spesielt godt sammen med. Så jeg prøver å skape flest mulig av disse øyeblikkene. Det å oppleve engasjement, arbeidslyst og hyggelige øyeblikk sammen andre er befriende selv om det kanskje bare er noen korte stunder.

Jeg forsøker å tvinge meg selv til å være med på ting jeg i utgangspunktet ikke har særlig lyst til og ta initiativ til sosial kontakt selv om jeg egentlig er ganske uinteressert. Ellers prioriterer jeg trening svært høyt nå selv om det går utover andre ting. Alt føles så mye lettere etter en real treningsøkt eller en fin tur i marka.

Fysisk aktivitet er som medisin for meg i denne situasjonen. Men for all del, det er ikke enkelt! Det er vanskelig i forhold til familien og noen dager er bare sorte. Skulle ønske jeg kunne si at det stadig går fremover, men slik er det ikke. Jeg vil heller si at det går opp og ned. Så får jeg bare tro at "oppetiden" etter hvert blir lenger og lenger. Vet ikke om dette hjelper deg, C, men det skader ikke å dele erfaringer.

Kanskje du også skal vurdere å søke proffesjonell hjelp? Hei forvirret sjel og dere andre; hvordan går det med dere? Selv ble utroskapen oppdaget, og forholdet mitt er på pause. Jeg aner ikke hva jeg vil Hekteren har meldt seg helt ut, og jeg håper jeg nå klarer å gå videre og finner ut av mitt eget forhold. Hei C, var leit å høre om forholdet ditt, men det virket som om dette måtte komme.

Håper du klarer å reorientere deg og at du får det bedre nå uansett hva utfallet blir. Ikke så mye nytt å melde fra meg. Det har vært fire og en halv måned uten kontakt. Jeg har vel vært gjennom de fleste sorgfasene nå. Først fornektelse han ringer før eller senere, jeg må finne en vei tilbake, dette KAN ikke være slutten Tror jeg befinner meg et sted mellom sorg og akseptering nå.

Jeg har det egentlig helt greit i forhold til mannen min, hverken verre eller bedre enn før. Men jeg innser at jeg må ta et valg før eller siden: Foreløbig har jeg lagt valget på hylla. Jeg må komme over kjærlighetssorgen og så får jeg se. Skulle ønske jeg kunne strekke hendene stolt i været og rope "nå er jeg fri". Glede meg over at jeg endelig er ute av hektets grep og begynne et nytt og bedre liv. Men alt jeg føler er bare tomhet, sorg og savn og av og til en masse sinne.

Det vil nok blekne etter hvert. Jeg håper du finner ut av ting, C. Vil gjerne høre hvordan det går med deg videre. Det høres ut som du kommer deg ut av dette nå - bra!!

Jeg ville egentlig det samme; komme over hektet og så ta en avgjørelse. Nå må jeg ta den når alt er ute. Kanskje like greit mtp framtida. Jeg vet ikke hva jeg vil Det er uansett mye min eks-samboer må tilgi. Tror han venter på at jeg skal krype litt, men det gjør jeg ikke. Jeg er ufattelig glad i han og lurer på om ikke det er det beste alternativet på sikt. Jeg sliter dog med å fri meg fra tanken om den vanvittige berusende følelsen jeg har hatt med han andre.

Jeg sliter også med at han ikke har sendt en sms for å høre hvordan jeg har det. Men det var vel bare å forvente. Åhhh, jeg vil ha han helt ut av alle system nå! Fikk lyst til å skrive min historie, kom over denne bloggen i går og har hatt stor glede av å lese. Jeg er lykkelig gift, eller i allefall var jeg lykkelig gift til jeg rota meg ut i noe med en annen mann.

Dette med den andre starta så uskyldig med å møtes til kaffe og prate som venner i sommer. Han var uansett ikke min type, ikke fysisk og heller ikke på andre måter, litt for følsom og "kunstnerisk". Relativt nyskilt var han også, og med en kjærest som jeg forsto det var litt av og på med. Etter noen kaffeavtaler som var veldig koselige, vi snakka veldig åpent og fant hverandre på mye, endret han tonen helt ovenfor meg, ble veldig flørtete på melding og veldig veldig "på".

Dette var jo smigrende for meg og ga litt spenning og krydder i hverdagen mens jeg unnskyldte meg selv med at det bare var meldinger og at det ikke kunne gjøre stor skade. Noe jeg med sikkerhet veit var en stor opplevelse for ham. Etter dette trakk han seg unna, nå var det jeg som var "på" og han var mer og mer unnvikende, ville ikke fortelle meg hva han tenkte, sa bare at det ble for emosjonelt slitsomt for ham å ha et forhold til meg, men vi kunne være venner.

Flere ganger etter dette brøt han avtaler om kaffe ol i siste øyeblikk med dårlige unnskyldninger, han svarte ikke lenger alltid på meldinger. Initiativet lå kun hos meg. Etter påtrykk fra meg møttes vi igjen hjemme hos ham for noen uker siden og tenningen var der, like sterk som før. Etter det var vi samme kveld tilbake på flørtende meldinger. Disse oppdaga mannen min dagen etter og det ble baluba. Han dro hjem til den andre, trua han med juling og la igjen svært ubehagelige meldinger på svareren hans.

Etter det har jeg sendt ham flere meldinger, men han svarer jo ikke. Vi møttes en gang forrige uke fordi han hadde noen ting som var mine, det var fint å se ham og tonen var god mellom oss. Siden det har jeg sendt ham både mail og meldinger jeg rødmer når jeg skriver dette, tenk at jeg ydmyker meg sånn! Men han svarer ikke!! Min egen mann som har tilgitt meg og ikke nevner dette med et ord , unger, jobb, ja alt! Men avvisningen jeg føler takler jeg ikke.

Min egen mann derimot, som er en fantastisk mann og har alt jeg trenger, han ser jeg ikke lenger og avstanden mellom oss er blitt så stor. Har liksom en tanke om at om jeg bare kunne få truffet denne andre en siste gang og få avslutta skikkelig ville det gå greit. Men dette driver meg til vanvidd, det må slutte! Selvtilliten min synker i takt med tid brukt til å tenke på denne fyren og til å sende ham meldinger han ikke svarer på!

Hvordan kunne det bli så vanvittig som dette? Huff, dette høres slitsomt ut. Når jeg leser din historie er min umiddelbare reaksjon; kom deg unna, glem han.

Men så vet jeg så altfor godt at dette ikke er gjort i en fei. Så sprøtt at man skal kunne bli så hekta av en annen person som ikke oppfører seg rasjonelt. For det kan ikke være rasjonelt å være så på og av.

Hva er greia med det? Jeg gjenkjenner også det desperate ønsket om å få avsluttet på en vanlig måte. Si ansikt til ansikt til hverandre at det er over. Jeg har ikke sett "min" på snart 7 uker, men sliter vanvittig med å gå videre.

Takk for at du svarer meg: Det er slitsomt ja! Og det tar fra meg nattesøvnen og alt, jeg kan ikke forstå min egen reaksjonsmåte og det er skremmende hvordan denne personen med å først overøse meg med oppmerksomhet og deretter ta den bort igjen, har klart å bli sentrum i min verden!

Kunne vi bare møtes, sette oss ned og prate EN gang. Men egentlig veit jeg at det bare ville få meg til å ønske å se ham igjen og igjen Hvordan er din historie da? Hei C, Ikke lett dette nei. For din del handler det nok mye om å finne ut hvem du vil dele livet ditt med. For meg dreier deg seg mer om å sørge for en best mulig tilværelse for barna mine i årene som kommer. Da må hensynet til egne følelser og behov helst komme i annen rekke. Sånn sett tenker jeg at du tross alt har alle muligheter åpne og fortsatt kan finne kjærligheten hvis din eks-samboer ikke var den rette for deg.

Hekteren må du bare glemme uansett hvor smertefullt det føles akkurat nå. Jeg forstår godt at du savner den berusende følelsen som hekteren ga deg. Det gjør jeg også. Det var den vanvittige spenningen og begjæret jeg følte for han som holdt meg gående så lenge på godt og vondt. Jeg tenker at jeg aldri vil føle noe slikt igjen. Det tar tid å venne seg til at livet må leves uten disse intense følelsene. Når det er sagt synes jeg ting begynner å lysne litt. Nå kan jeg ofte kjenne glede og engasjement over andre ting i livet og jeg tenker at jeg har det veldig bra tross alt.

Det vil nok du også oppleve når du legger ting mer bak deg. Sett deg et mål som overstyrer den hekt-tilstanden du er i akkurat nå. Kanskje målet skal være noe sånt som dette: Akkurat nå er du nemlig blitt det vi kan kalle "amygdalas fange" - du er styrt av panikk-knappen dypt inne i det vi kaller den "gamle" delen av hjernen, dette til vanlig så hensiktsmessige flukt-og-kamp-senteret som fanger opp alle uro-signaler i og rundt oss mennesker for å skille det farlige fra det ufarlige og dermed sørge for vår overlevelse.

I et hekt er det som om denne panikk-knappen inni hodet henger seg opp og varsel-signaler går i en loop. Fornuften får lite spillerom, og det er fordi forbindelsen mellom følelser som styres av det limbiske system, den "gamle" hjernen, med amygda som dirigenten og fornuft som styres fra hjernebarken, den "nye hjernen" , nesten er brutt.

Den nødvendige utvekslingen mellom følelser og rasjonalitet opphører nesten i et hekt. Det er panikkfølelse, lyst og forvirring som styrer - og som vedlikeholdes av sporadisk kontakt med en "Frank" eller "Frankine". Sporadisk kontakt kan holde liv i et hekt i årevis fordi hvert fysisk møte med ham eller henne, eller hvert fb-søk og hver sms eller telefonsamtale stimulerer intense tanker og visualiserte minnebilder som utløser et rush i kroppen av dopamin tenningsstoff og oxytocin bonding-hormon.

Dette er med på å bringe en hekta person tilbake til den smertefulle håp-og-tro-tilstanden og bryte ned en eventuelt skjør beslutning om å hekte seg av. I tillegg vet vi at sporadisk stimulering i seg selv er egnet til å holde atferd gående på tomgang lenge. Grunnen til at du føler at avstanden mellom deg og mannen din er blitt så stor, er at det jeg nå har nevnt kommer imellom og forstyrrer deg hele tiden.

Mannen din er ikke borte fra deg, det er den emosjonelle delen av hjernen din som trikser med deg og får deg til å ignorere det som er der rett for nesa di - et godt liv. Mitt råd er dette: Fortell mannen din hvordan det er fatt med deg.

Gjør ham til en alliert i kampen mot hektet. Du må på en skikkelig emosjonell rehab, og da trenger du en virkelig venn å holde i, og den vennen tror jeg du har i mannen din. Hei dere, Jeg brøt med min hekter for snart et halvt år siden og jeg trodde at ting gradvis ville bli bedre bare jeg kuttet kontakten og kom meg ut av berg-og-dal banen.

I steden opplever jeg at tomrommet er enormt og at sorg og savn er i ferd med å kvele meg fullstendig. Akkurat nå tenker jeg at jeg hadde det bedre i hektet, tross alt Jeg går snart fra vettet og vet ikke hvor lenge jeg klarer å fortsette uten å ta kontakt med han igjen.

Tror at alt det fornuftige jeg har sagt tidligere om at ting går fremover osv bare er en måte å overbevise meg selv om at jeg er sterk og fikser dette.

Men selv etter 6 mnd uten kontakt er jeg fortsatt gal av lengsel. Noen som har noen råd eller erfaringer de kan dele? Hei forvirret sjel og dere andre! Håper dere finner roen og freden i jula. For akkurat et år siden var jeg sikker på at skulle bli året jeg skulle få HAN. Sånn ble det ikke Har vært noen få meldinger, og jeg vet at jeg kommer til å ønske han god jul. Trist å høre hvordan du har det, forvirret sjel. Det går jo ikke over!! Har derfor ikke verken rråd eller trøst å komme med.

Jeg synes i alle fall vi skal håpe på et bedre Hei C og dere andre, lykke til juletiden og det kommende året. Håper virkelig du finner ut av det, C. Jeg føler meg bedre nå, men det går så fryktelig opp og ned. Hadde vel et sykt håp om at han skulle bli myk i jula og omsider ta kontakt igjen. Men hva er det jeg innbiller meg egentlig Problemet er at jeg ikke har sluttet å håpe og så lenge man håper, er man hekta.

Det var jo dette med "håpets død" osv som var så viktig for å hekte seg av ref hektaboken. Enkelt i teorien, fryktelig vanskelig i praksis. Lykke til med juletiden! Man skal ikke undervurdere tomheten man kommer inn i når man bryter et hekt, oppgir et håp om kjærlighet.

Håpet har jo en funksjon Det man oppdager eller opplever er da tomhet, hvordan skal det nå gå med min lykke? Vi søker lykken utenfor oss selv, i en partner f ex. Vel etter nå snart 4,5 år alene, bare med et hekt som stort sett har gjort meg ulykkelig, begynner det sakte med sikkert å demre for meg at jeg er utlevert til meg selv for å gjøre meg selv lykkelig.

Det er en stor og vanskelig oppgave, for jeg synes ofte synd på meg selv. Likevel vet jeg at jeg ikke vil inngå noe kompromis for å føle meg nesten lykkelig. Om der dukker opp noen mann som jeg kan ha et likeverdig og kjærlighetsfult forhold til vil det glede meg, men det får bli et ekstra bonus.

Min oppgave nå er å selv fylle tomrommet og ikke minst vente til det naturlig fylles av noe meningsfult. For tomrom vil fylles, det er tomrommets natur. Så "forvirret sjel" - hold ut, våg å være i tomheten selvom det er både skremmende og vanskelig. Det kommer ikke til å være sånn alltid. Det er bare en tilstand som sakte men sikkert visker ut det som har vært, og etterhvert vil skape rom for noe nytt.

Min 5 jul uten en mann har for første gang vært rimelig ok, skrek noen dager før jul og så roet det seg. God Jul til allesammen fra Jomfruen. Det var fint å lese dine tanker. Føler det sånn selv, at man må holde ut tomheten og ikke stresse med et nytt forhold for å føle seg hel. Og etter hvert som man venner seg til å leve å alene, vil savnet bli mindre og man blir mer fornøyd med seg selv. Har i mer enn 5 år kjempet for et forhold som har vart i 20 år. Men nå har jeg gitt opp håpet, og det føles befriende - endelig.

Men selvsagt kretser mye av tankene mine rundt dette fortsatt, men ikke så intenst og ikke så selvutslettende. Nå gjelder det seg å bygge seg opp, finne ting å glede seg over, se fram i mot. Det tror jeg er viktig, og så fylle hverdagen med litt tomhet, men også med gjøremål: Føle takknemlighet over den roen som i større grad har senket seg, og den friheten jeg føler ved ikke hele tiden å måtte prestere best mulig overfor en mann som ikke vil, alltid være positiv, alltid jenke meg, jatte med.

Dette er et rollespill, en rollefordeling som nå når jeg er ute av det, ser ikke er godt for meg, ikke er sunt. Kan nå senke skuldrene, puste, se framover og vil også klare å ta eventuelle tilbakefall fordi jeg vet det kommer til å gå over, "hektafølelsene" vil bli lettere å takle for hver gang.

Så håper dette var noen ord til oss som er i prosess: Håper ingen her jobber med automasjon eller elektronikk som krever presisjon og klare hoder. For ikke å si atomkraftverk. Kan dette være svaret på alle signalanleggfeilene ved NSB de siste årene?: Året er forhåpentligvis året det går bedre med alle, ikke bare forvirrede sjeler , men arbeidsløse, papirløse, syke og gamle og hvis man er riktig heldig får man seg selv i gave.

Hekt er en mangelsykdom som søker kur. Har lyst til å dele mine opplevelser i en tøff tid. Jeg er en mann på 55, og for å ta det med en gang - jeg har vært en hekter. Jeg har hatt et kjæresteforhold i litt over 3 år, til en flott, søt, vakker, sjarmerende, smart og lidenskapelig kvinne. Men hun har savnet noe fra meg. Jeg har vært av-og-på, fjern, mistenksom i forhold til hennes ønske å bli inkludert i mitt liv osv. I løpet av de 3 årene har vi hatt våre "brudd" jeg burde tatt mer på alvor - det skjønner jeg nå.

For noen uker siden fikk hun tak i boken "Hekta på et håp om kjærlighet", og presenterte problematikken for meg. Hun kjente seg igjen som hektet. Og det skjønner jeg omsider stemmer. Problemet var at hver gang hun ville ta tak i utfordringer vi hadde, var jeg for feig til å imøtekomme henne. Det var jo naturligvis ikke hyggelige ting hun hadde på hjertet - atmosfæren var absolutt ikke god. Jeg vek unna, var vel egentlig veldig forvirret - om hvor glad jeg var i henne osv.

Men jeg var aldri inne på tanken om å søke andre kvinner. Jeg var ikke der. Og utroskap er helt utelukket - det er noe jeg har lite til overs for! Jeg tror at det å lese boken gjorde noe med henne. Etter kort tid fikk jeg "fyken". Hun hadde bestemt seg. Og denne gang for godt.

Utrolig nok klarte jeg heller ikke denne gangen å ta henne på alvor. Jeg hadde jo gode følelser for henne fortsatt, og håpet at hun også hadde det for meg. Det svingte mellom at jeg ville ha hele henne - etabler meg,- gifte meg,- og flytte sammen med henne.

Til at jeg syntes det var greit det var over. Ukene gikk - jeg kjente en tristhet i hele tilværelsen. Jeg savnet hennes lidenskap - vi syntes begge at vi aldri hadde hatt det så godt seksuelt noen gang tidligere. Vi møttes likevel fortsatt i ny og ne vi bor ganske nær hverandre noe jeg opplevde jeg som veldig godt. Vi hadde ikke sex disse gangene og ingen overnattinger, men vennskapelige møter.

Faktisk så følte jeg at vi kanskje var på vei tilbake til hverandre igjen. Vi trengte bare litt tid. Men så kom sjokket! Hun hadde møtt en annen. Nesten i desperasjon som hun sa. Hun hadde savnet min oppmerksomhet så lenge. Det hadde skjedd etter at hun slo opp, så hun var ikke utro.

Hun ba meg på besøk 6. Hun ville bare forberede meg siden jeg sikkert ville støte på dem etter hvert. Jeg gikk rett i dørken. Den kvelden og natta er som et svart hull. Alvoret gikk opp for meg. Jeg hadde skuslet vekk en fantastisk dame.

Det var starten på en prosess. Jeg har vrengt selvbildet mitt - gått i meg selv, og funnet mye grums. Jeg hører henne inni hodet mitt si at jeg har vært egoistisk, ikke evnet å "framsnakke" henne blant venner, ikke vært positiv til å gjøre hennes ting - kort sagt ikke prioritert henne nok. Det er forferdelig, jeg innser hun har rett. Jeg ble helt desperat forelsket i henne igjen.

Sendte henne mail og uttrykte det slik jeg aldri har gjort det. Jeg ville gi henne alt, hvis hun skulle vurdere å ta meg tilbake. Jeg har lovet at nå skal det bli annerledes.

Jeg har plukket frem og sendt henne utallige gode minner vi har hatt. For å prøve å få hennes gunst igjen. Jeg har bestemt meg for at denne gangen skal hun forstå mine innerste og inderligste følelser for henne.

Jeg har snakket med henne. Det har blitt mange mailer. Jeg har fått lov til å sende henne dem. Jeg fikk et enormt sterkt behov for si hvor høyt jeg elsker henne. Nå har det gått en uke. Jeg tenker litt klarere igjen. Jeg savner henne enormt. Jeg tror jeg har lært.

Jeg skal ikke gjøre dette mot en kvinne en gang til. Om det blir henne, eller noen annen. Det er så viktig å snakke sammen. Hvordan kan vi løse det sammen? Nå skal jeg prøve og gjøre dem til mine.

Og gjøre alt for å følge dem. Hilsen Fortvilet, nyforelsket mann. Møtte han igjen - men alt er som før. Nå må det ta slutt - og da må vi, som du sier forvirret sjel, slutte å håpe. Jeg håper jo kontinuerlig Kanskje lese boka igjen. Skulle gjerne hatt et par timer hos en terapeut som skjønner denne problemstillingen. Godt nytt år alle her inne. Forvirret sjel og dere andre som har brutt! Her er det 6 uker siden sist - og det var egentlig et tilbakefall.

Jeg har lest Hekta og He is not that into you på nytt. Noe blir kanskje klarere, men jeg sliter med dyp kjærlighetssorg føles det som. Jeg er så lei meg og tenker på han hele tida. Hei dere, Jeg har det som deg, C. Tenker fortsatt mye på han og blir veldig nedfor til tider. Men det er periodevis og ellers har jeg det ganske bra. Jeg har nok ikke helt klart å kaste håpet ut vinduet ennå, men etter hvert som tiden går, svinner det jo sakte hen.

I høst og vinter har jeg trent mye og målrettet, gått mye på ski og deltatt i konkurranser. Det har hjulpet å fokusere såpass intenst på noe annet og har fungert som en form for terapi for meg.

Noen vil vel si at jeg erstatter et hekt med et annet, men det er vel bedre å være hekta på trening enn på en mann som ikke vil ha deg? Ellers forsøker jeg selvfølgelig å være mer mentalt til stede for barna mine og engasjere meg mer i familelivet enn det jeg har gjort tidligere.

Lettere sagt enn gjort når man føler seg syk at kjærlighettsorg, men prøv, iallefall. Følg de små skritts prinsipper og innse at dette vil ta tid. Ellers vil jeg takke Jomfruen for de kloke ordene hun skrev ved juletider. Hun har så rett når hun sier vi er alle ansvarlige for å skape vår egen lykke. Det er så lett å tro at denne lykken skal skapes av et annet menneske, men til syvende og sist må du selv gjøre livet ditt til det du vil det skal være.

Det fikser du, C! Jeg håper 6 uker blir til 6 måneder og deretter 6 år og at du da for lengst er kvitt din plageånd. Er akkurat snubla over denne siden her Er i en ganske fortvilet situasjon, som jeg trenger noen råd til Jeg har vært med mannen min i 16 år. Vi har 2 barn sammen. Vi er nå venner, og slår av et hei når vi møtes. Jeg kjente på det da om livet med minn mann var nok for meg. Men valgte å fortsette dette sammen. Når jeg reiser i jobben min er han veldig sjalu.

Det har aldri skjedd noe på disse reisene- så her hadde han ingen grunn. Bla veldig facinert av han. Dette tok etterhvert av til svært lange samtaleri tlf. Vi er utrolig like, ler av de samme tingene, har en utrolig god kjemi som jeg ALDRI tidligere har opplevd. Han er en fantastisk mann! Han jobber i et yrke der dette er "forbudt". Vi har vært samtalepartnere for hverandre og har hatt en enorm støtte i hverandre.

Vi bor på ulike kanter av landet. Vi har prøvd å avslutte dette flere ganger, men ender med å falle tilbake med å være intime med hverandre på chat, telefon.

Begge har nok lengsler vi ikke får oppfylt på hver vår kant. Vi har møttes en gang, vært nær hverandre. Er overbevist om at dette er mannen i mitt liv. Etter nok en gang ting eskalerte i tlf, har han nok en gang fått"hetta". Han sier han ikke klarer å leve så splittet. Han har det bra med kona si, men lite sex.

Jeg tviholder meg til livet er uforutsigbart, ting kan endre seg Han sier vi er dårlige begge to med bare å holde kontakten til et normalt nivå- og at vi må bryte kontakten. Tror han har sterke følelser for meg også, men livet ligger ikke til rette for oss nå Hjemme hangler det skikkelig Har vært åpen med mannen min at jeg ikke har følelser mere for han.

Han ber meg bruke tid. Han mener de kan kopmme tilbake. Jeg skjønner ikke hvordan dette kan komme tilbake- Når jeg vet at et menneske jeg møter i voksen alder, med andre forutsetninger ann da jeg møtte min mann som 19 år- kan gjøre dette med meg. Dette er noe helt spesielt - og selv om jeg blir alene, tror jeg at dette var det største av alt.

Jeg lurer på hvordan jeg kommer meg gjennom dette Den andre mannen vil jeg garantert treffe senere, da vi har fellese venner.

Og tror det fra begges sider at det vil "gnistre" mellom oss alltid Mannen du traff i sommer sier jo til deg at han ikke orker dette, at han har det bra nok med konen sin. Hadde han vært like interessert i deg som du i ham, ville han tatt flere sjangser, og det eneste han ville var å være med deg Videre, jo mer opphengt du er i han andre, jo mindre vil du med mannen din. Hjertet ditt lukkes og du klarer bare å se hva som ikke er bra og som ikke fungerer.

Når jeg skriver dette til deg, er det fordi jeg er i samme situasjon - hodet mitt vet at det jeg skriver til deg er sant i min situasjon, men ikke følelsene.

Jeg lever i berg-og dalbane følelsesmessig, der jeg i noen dager er overbevist om at jeg skal kutte ut hektet og se fakta i øynene, fokusere på mann og barn og det jeg har. For så i neste øyeblikk når det tikker inn en sms eller nattlig intim og nær telefon så snur alt. Akkurat idag er jeg der at NÅ kutter jeg ut. Etter at jeg kom over og leste denne boken, ser jeg et mønster: Han ber meg være tålmodig med ham, når jeg stiller de konfronterende spørsmål om det noensinne blir oss to, hvorfor han er av-og på, så kommer det unnvikende og kryptiske svar som jeg kan dypdykke i og tolke på den ene eller andre måten.

Jeg har kommet så langt at jeg er blitt svært usikker på om jeg vil fortsette å være gift, selv om jeg vet at min mann er en fin mann på alle måter. Mine følelser for ham er liksom blitt bedøvet og jeg ser kun de negative ting, til og med lukten av ham reagerer jeg negativt på. Jeg må prøve å finne ut av hvordan binde seg til masten og få dette til å snu, her er mye som står på spill og jeg er forvirret og usikker.

Lykke til med avklaringene for din del Er så utav meg og tenkte jeg kunne fortelle litt her. Til tross for at jeg er lykkelig gift og faktisk ikke kunne tenke meg å skille meg fra mannen min har jeg havnet i et vanvittig hekt som til tider er så vondt å være i at det tar pusten fra meg. Jeg har et forhold som er kun seksuelt til en annen mann og jeg kommer meg ikke ut av det, det har vart i omtrent to år nå, med veldig ujevne mellomrom mellom møtene, alt fra to dager til tre måneder.

Jeg er ikke forelska i denne personen, men jeg er helt besatt og tenker på ham hele tida, og får ikke konsentrert meg skikkelig om noe annet i livet mitt. Han er selv i et forhold, og har "avslutta" vårt forhold sikkert ti ganger i løpet av det siste året.

Hver gang skjer det samme, etter en uke eller to tar han kontakt igjen og jeg har ingen sjanse til å stå i mot. Navnet hans på mobil-displayet etter en uke eller to med stillhet sender nærmest sjokkbølger gjennom meg, jeg får skyhøy puls og og får mageknip, skjelver på hendene, blir tørr i munnen. Så møtes vi for sex, kun det, og så blir han stille. Om jeg melder eller mailer ham i mellom møtene er det slett ikke sikkert han svarer.

Ofte kommer jeg dit at jeg tenker "denne gangen er det slutt på ordentlig", og noen ganger har jeg kommet så langt at det har gitt en slags ro og tanke om at det blir bedre å være uten ham, men så tar han kontakt og adrenalin og lyst dundrer gjennom meg og jeg tenker "en gang til kan vel ikke skade.

Nå er vi der igjen, tre dager siden sist vi møttes.

.

Escort com sensuell massage

Lyst på sex sidesprang

Jeg må prøve å finne ut av hvordan binde seg til masten og få dette til å snu, her er mye som står på spill og jeg er forvirret og usikker. Har andre fortalt lyst på sex sidesprang om utroskap? Man klarer ikke motstå vedkommende fordi beruselsen man føler ved å være sammen med denne personen er uimotståelig. I går tok jeg et endelig oppgjør med min hekter og det var grusomt. Skriv gjerne mer om hvordan det går. Det kjennes nærmest umulig å ikke ta kontakt med hekteren samtidig som frustrasjonen øker fordi hekteren velger deg bort i hvert fall for øyeblikket. Hat går ofte over i hevnlyst. Sidesprang i din nærhet Finn din sidesprang, øyeblikkelig og ukomplisert Gratis som deg - de har lyst til å nyte i deilig sex som ikke fører til komplikasjoner!. Har bare lyst på litt rå sex uten forpliktelser. .. Derfor har jeg forståelse for de som gjør et sidesprang og ikke sier noe hjemme - man skal leve. okt Å tillate seksuelle sidesprang bør foregå diskret, ikke foregå med Som par å bli enige om seksuelt sidesprang er kanskje ikke noe man har lyst til å skrike fra toppen av bygningen. Sex, plikt og kjærlighet» av Eva Tryti. DATE SIDE SEX ANONSER